Gjennom å bruke egen kropp og silke som talerør for naturen, ønsker Grete å sette fokus på de ulike opplevelsene som naturen kan gi og gjennom det lære oss til å ta bedre vare på den. Grete bruker ordet “kime” til å beskrive den kraften hun har i kroppen som består av både det sterke og det sårbare. Hun forklarer at hun trenger det svake for å kunne være det sterke og at hun søker en balanse mellom disse to. Det kan hun finne når hun strever med noe veldig tungt; som en stor tekstilbylt eller når hun kaster opp 80 meter silke i vinden. Hun beskriver det som om bevegelsene samler seg som én kraft og at hun gjennom konsentrasjonen som oppstår blir årvåken for lyder, lukter og ser på planter, blomster og trær med en grundigere ro. Dette behovet har gjort at hun alltid bærer med seg en silkebit i sekken klar til en spontan performance. Slik oppstod prosjektet «Et rom uten dør».